På den riktige, tradisjonelle måten skal Mortensgås serveres helstekt, med epler og svisker, rødkål, rødvinssaus og kokte poteter. Til dessert er det eplekake. I Skåne i Sør-Sverige, hvor skikken er svært utbredt, serveres også "svartsoppa" som er laget av blodet fra gåsa. For at man skal klare å komme seg gjennom hele måltidet på Mortensmesse, serveres ofte "svartsoppan" dagen før.

Martin fra Tours - mortensgåsas far
Mortensgåsens opphav er en mann som het Martin i Tours som levde i Frankrike på slutten av 300-tallet e. Kr. Han kom kom fra en hedensk familie, men var selv kristen og ble munk. Martin fikk utrettet mye, selv om han stadig måtte flykte fra forfølgere. I byen Liguge opprettet han Gallias første kloster.

I år 371 fikk Martin vite at innbyggerne i Tours planla å gjøre ham til biskop. Martin var ikke videre begeistret for planen, så da de kom for å hente ham, gjemte han seg i en stor flokk med gjess. Men gjessene var på innbyggernes side - de satte i gang med en voldsom snadring og røpet på den måten hvor Martin hadde gjemt seg.

Martin ble altså biskop, takket være gjessene. Etter sin død ble han utropt til skytshelgen for det frankiske riket. Men uttakk er verdens lønn - hvert år senere feiret innbyggerne dette med å spise gås den 11. november. Gåsespisingen er en straff for gjessenes angiveri, hevdes det. En urettferdig straff om man ser på utfallet - for Martin var en klok og mild biskop som fikk utrettet mye godt for landet sitt.

I hundrevis av år har St. Martins dag - Mortensmesse på norsk - hatt stor betydning for franskmennene. Og fortsatt er Martin en ruvende skikkelse i historien.

Kilde: matprat.no