Melken, lagringstiden, lagringsforholdene og  bladingsforhold er noen av påvirkningskildene til hvilken smak osten får. En grunnregel er at lagringstiden i stor grad påvirker skapheten til ost, spesielt på gule oster. Den blir skarpere med tiden. Ost kan brukes i en rekke sammenenger, eksempelvis som en forrett, hovedrett, mellomrett eller til dessert. Ost har i mange sammenenger også blitt populær «nattmat». Mange velger å servere rødvin ved siden av kraftige oster og rosévin eller hvitvin til milde dessertoster. Også søt og salt kjeks, frukt og noen typer grønnsaker serveres gjerne sammen med ost, eksempelvis druer og reddik.

 
Frankrike er verdens største osteland. Der produseres det over 350 sorter ost. Også mange andre land har egne oster. Flere av disse ostene finner du også i ostedisken vår. Her får du en liste over hvilke land de mest kjente ostene kommer fra.

Norske oster
Flere av oster kan man finne i ulike varianter i Norge. Eksempler på dette er mer eller mindre lagret, i mager versjon eller med tilsetning av ulike kryddere som for eksempel timian eller hvitløk.

 
Franske oster
Babybel - fransk edamerost
Brie - hvitmuggost, mild, også kalt «ostenes dronning»
Camembert - hvitmuggost, mild
Chèvre - myk, men fast, geitemelk
Morbier - mellomskarp ost med karakteristisk sort sotstripe (sot brukes for å dekke over osten etter morgenmelkingen, mens man ventet på resultatet av kveldsmelkingen) Münsterost - kittmodnet løypeost, halvbløt-bløt, helfet dessertost
Port Salut - kittmodnet halvbløt-bløt, helfet dessertost
Reblochon - mellomskarp, fra Savoie. Brukes bla. til den tradisjonelle franske retten Tartiflette.
Roquefort - blåmuggost, relativt skarp, også kalt «ostenes konge»

 
Italienske oster
Asiago
Bitto
Bel Paese
Caciotta
Fiore Sardo
Fontina
Gorgonzola
Grana Padano
Latteria
Mascarpone
Montasio
Monte Veronese
Mozzarella
Mozzarella di Bufala
Murazzano
Parmigiano Reggiano
Pecorino Romano
Pecorino Sardo
Pecorino Siciliano
Pecorino Toscano
Provolone
Quartirolo Lombardo
Ragusano
Raschera
Ricotta
Robiola
Stracchino
Taleggio
Toma Piemontese
Valle d'Aosta Fromadzo
Valtellina casera

Sveitsiske oster
Appenzellost - halvfast, kumelk
Berner Alpkäse - hard, kumelk
Bünder Bergkäse - halvfast, kumelk
Emmentaler - mild, fast, kumelk, kalles også «kongen blant oster»
Fribourgeois - skarp, halvfast, kumelk
Gruyère - mild, fast, kumelk, også kalt «ostenes ost»
Piora - fast, kumelk
Royalp Tilsit - fast, fet, kumelk (også kalt «ekte tilsiter»)
Saanenkaese - fast, skarp, kumelk (lagres sju år)
Sap Sago - fast, skarp og salt, kumelk (egner seg ikke for å spise direkte)
Sbrinz - fast, fyldig og skarp, kumelk, lagres 18-36 måneder (unge oster kalles «spalen»)
Schabzieger - fast og fettfri, svært skarp (bukkehornkløver), kumelk
Tete de Moine - halvfast, helfet, kumelk

 
Andre oster
Cheddarost - fast, England
Edamerost - fast, Nederland
Feta - halvfast, fåre- eller geitmelk, Balkan
Goudaost - halvfast, Nederland
Gräddost - halvfast, Sverige
Limburger - halvfast, kumelk, Belgia
Manchego - fast, sauemelk, Spania
Stilton - blåmuggost, England

 
Kilde på ostens opphavsland: Wikipedia