Jordbær slik vi kjenner dem i dag er et resultat av en lang krysningsprosess av ulike viltvoksende jordbærplanter. Jordbær har vært kjent som ville markjordbær i Europa siden romertiden, men kommersiell dyrkning begynte på begynnelsen av 1800-tallet. En krysning av de beste jordbærplantene fra Nord- og Sør-Amerika med de beste europeiske artene førte til de store, sterktduftende og saftige jordbærene slik vi kjenner dem i dag. En videreutvikling av planten har ført til tusenvis av forskjellige jordbærvarianter for å tilfredsstille ulike klimatiske forhold i dyrkerlandet, smaksegenskaper, størrelse og holdbarhet. Egentlig er jordbæret en oppsvulmet blomsterbunn som inneholder bitte små jordbærfrø som botanisk sett er nøtter.

Jordbær spises naturell. Godt sammen med melk, fløte, rømme og kanskje litt sukker. Jordbær har mange bruksområder og kan brukes som kakepynt, kakefyll, i fruktsalat, i milkshake, til iskrem eller til sylting. Jordbær kan fryses.

Dyprøde, friske jordbær inneholder store mengder næringsstoffer kalt fenoler. Fenoler er blant de kraftigste av de kjente antioksidantene, og har i en rekke forsøk vist seg å beskytte kroppens cellestrukturer mot skader av såkalte frie radikaler. Jordbærets unike innhold av fenoler har vist seg nyttige for å beskytte hjertet og det beskytter mot betennelser. Forøvrig er jordbær kalorifattig og inneholder jern og kalsium. Jordbær inneholder mye C-vitaminer og noe A- vitaminer.

Jordbær skal være tørre, friske, hele og blanke uten antydning til trykkskader og råteangrep. De bør ha utviklet en god og jevn farge, og bør ha stilken og begerbladene på plass. Det forekommer store variasjoner i form og størrelse mellom de forskjellige variantene, men alle bærene i samme kurv bør være noenlunde jevne.